Jordvarsel
Bare i EU er 60-70% av vårt jordbruksareal vurdert til å være usunn. Vi trenger et sunt jordbruk for å kunne dyrke korn, frukt og grønnsaker til å mette den befolkningen.
Med den hastigheten vi utnytter den, forurenser den og tar fra den i dag - uten å gi noe tilbake - ser det ikke veldig bra ut for helsen til jordsmonnet på denne planeten.
Omsorg og beskyttelse av luft, vann og det marine miljøet har stått sentralt i den globale klimadebatten i flere tiår. Ifølge Plastic Change er imidlertid innholdet av mikro- og nanoplast i jordbruksjord nå anslått å være opptil 4-23 ganger høyere enn konsentrasjonen i havet. Dette er overraskende, gitt hvor mye medieplass plast i havet får, og hvor lite til plast i jorda og jordhelse generelt. Selvfølgelig er all plastforurensning negativ, uansett vertsstoffet, men denne kunnskapen gjør det på tide å legge jordhelse til listen over prioriteringer.
Jord spiller en sentral rolle i sirkulariteten til hele bioøkonomien, og er et viktig utgangspunkt for hele vår eksistens, for ikke å nevne grunnlaget for alle næringskjeder og for biologisk mangfold på jorden. Tilstanden til jordens helse forringes raskt, og derfor bør den få en plass på den sentrale scenen. Med et ekstra søkelys eller to.
Det er to hovedproblemer med den forverrede jordhelsen:
- Vi vil ikke ha noen jord igjen.
- Det kan ta opptil 1000 år å lage et 2-3 centimeter lag med ny
Med andre ord, uten sunn og fungerende jord, vil vi ikke ha noen jordbruksareal igjen som er i stand til å dyrke korn, frukt og grønnsaker for å mate oss alle. Med den hastigheten vi utnytter den, forurenser den og tar fra den, uten å gi noe tilbake til den – så har vi ikke råd til å vente 1000 år på en liten, liten 2-3 centimeter med ny jord.

Ifølge FNs matvare- og jordbruksorganisasjon (FAO)3,4 kan hele det øverste jordlaget være borte om 60 år hvis den nåværende nedbrytningsfarten fortsetter. Og med omtrent en tredjedel av verdens jord allerede brutt ned, må vi gjøre noe raskt. Hvert år går omtrent en milliard tonn jord tapt på grunn av erosjon, og jord lider nå av tap av organisk materiale, forurensning, tap av biologisk mangfold, økt saltinnhold, overutnyttelse og utslipp av forurensende stoffer. Sunn jord ville imidlertid styrke vår motstandskraft og sårbarhet for klimaendringer, og derfor må vi sette søkelys på hvordan vi kan GI tilbake til bioøkonomien, og ikke bare TA fra den, for å oppnå en sunnere jord.
En fantastisk bidragsytende løsning er faktisk innen rekkevidde, bokstavelig talt. Det skjer bare sånn at hvert år sløser du og jeg (og resten av menneskeheten) rundt 1,3 milliarder tonn matrester, fruktskall, grønnsaksskinn, etc. Dette representerer omtrent en tredjedel av den totale mengden mat som produseres til det menneskelig konsum årlig. En kolossal men uunngåelig mengde som vi merker som avfall, MEN ... for vår jord og jordbruksmark er det bedre enn gull!
Å gjenvinne denne verdifulle ressursen som er i organisk "avfall" er en massiv og kontinuerlig mulig kilde som vi kan gi tilbake til bioøkonomien. Hvis vi sorterer, samler og komposterer dette avfallet og legger det tilbake på åkrene, vil dets verdifulle næringsstoffer og mikroorganismer gjøre jorda mye sunnere og enda mer motstandsdyktig mot f.eks. tørke og kraftig regn. Viktigst av alt, det vil bidra til å opprettholde jorda fruktbar for å dyrke mat i en sunn og verdifull sirkulær økonomi. Å gi alt dette organiske materialet tilbake til jorda vil ha en stor og positiv innvirkning på den generelle jordkvaliteten, og dermed er det å samle og kompostere de ufattelige mengdene en bærekraftig, god og meningsfull måte å forbedre vår jord på.
Kompostering mater både plantene OG jorda med næringsrik kompost, så egentlig bør vi alle sortere og samle inn matavfallet vårt.
Og at det gjøres på en riktig måte som ikke vil forurense avfallet med mikroplastfraksjoner på veien fra kjøkkenet til landbruket. Når du bruker en vanlig plastavfallspose, er det uunngåelig at mikroplastfraksjoner vil blande seg med det organiske avfallet, og dermed havne i jorda når det spres som kompost. Og siden konvensjonell plast ikke forsvinner, vil plastforurensningen av jordbrukslandet akkumuleres med hvert nye lag kompost som spres.
Å bytte til en (sertifisert) fullstendig komposterbar matavfallspose vil imidlertid eliminere risikoen for denne forurensningen helt. En fullstendig komposterbar avfallspose ser lik ut og har samme funksjoner som en konvensjonell plastpose. Men denne spesielle posen vil bli en del av avfallet, og ikke etterlate seg vedvarende mikroplastfraksjoner i komposten eller biomassen. Selv om deler av den komposterbare posen havner i jorda, vil den ikke være skadelig og vil brytes helt ned.
Som om det ikke var nok, bioposer viser seg og ha en motiverende innvirkning til riktig sortering reduserer forurensingen av mikroplast. Studier i flere EU-land har vist at hvis sortert matavfall samles i bioposer i stedet for i konvensjonelle plastposer, økes både mengden og kvaliteten på det innsamlede matavfallet. Det er en motiverende effekt som faktisk endrer folks oppførsel til det bedre - noe som fører til en mye bedre kompostkvalitet, som til slutt vil forbedre vår jord. Så vær så snill, bytt pose og gi tilbake til bioøkonomien... Dessverre er ikke alle biobaserte plastprodukter bærekraftige eller biologisk nedbrytbare under alle forhold [i], så igjen hever vi et flagg for de "riktige" sertifiseringene.
https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/da/qanda_21_5917
https://www.fao.org/about/meetings/soil-erosion-symposium/key-messages/en/
https://www.unep.org/resources/report/unep-food-waste-index-report-2021
https://www.wri.org/research/reducing-food-loss-and-waste-setting-global-action-agenda
https://www.metabolic.nl/news/how-to-create-a-sustainable-bioeconomy/
https://plasticchange.dk/videnscenter/handleplan-boer-rette-fokus-paa-plastreduktion/
https://ing.dk/holdning/landbrugsjord-indeholder-mere-plastik-end-havet
https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0048969717302073?via%3Dihub
https://www.fao.org/3/cb7856en/cb7856en.pdf
https://www.metabolic.nl/news/how-to-create-a-sustainable-bioeconomy/