Mikroplast har blitt et av de mest omtalte miljøtemaene de siste årene. Partiklene er funnet i havet, på strender, i jord, i drikkevann og i luften vi puster inn. Mikroplast er også påvist i ulike deler av menneskekroppen. Dette har ført til økt oppmerksomhet rundt mulige konsekvenser for både helse og miljø. (Kilde: WHO)
Men hva er egentlig mikroplast, hvor kommer den fra, og hva vet forskerne om konsekvensene? I denne artikkelen ser vi nærmere på forskningen, plastforurensning i havet og hvordan utslippene kan reduseres.
Hva er mikroplast?
Mikroplast er små plastpartikler som vanligvis defineres som partikler mindre enn fem millimeter. De kan være produsert i denne størrelsen, eller oppstå når større plastprodukter brytes ned som følge av blant annet slitasje, sollys og værpåvirkning. (Kilder: Europakomisjonen og Det europeiske miljøbyrået)
Mikroplast kommer fra mange ulike kilder. Slitasje fra bildekk, fibre fra syntetiske tekstiler, maling og nedbrytning av større plastprodukter regnes som viktige kilder. Når partiklene først er sluppet ut, kan de spres over store områder og ende opp i jord, vann og luft. (Kilde: Det europeiske miljøbyrået) Fordi mikroplast er vanskelig å fjerne når den først har havnet i miljøet, legger myndigheter og forskningsmiljøer stor vekt på å forebygge og redusere utslippene.
Plastforurensning i havet
Når plast havner i naturen, kan sollys, vær, bølger og mekanisk slitasje føre til at den gradvis fragmenteres i mindre biter. Plasten forsvinner ikke nødvendigvis, men kan etter hvert bli så fragmentert at den regnes som mikroplast. Mikroplast er funnet i marine miljøer over hele verden, fra kystområder til dyphavet. (Kilde: UNESCOs mellomstatlige oseanografiske kommisjon)
Forskere undersøker fortsatt hvordan mikroplast påvirker marine organismer og økosystemer. Å forebygge plastforsøpling og redusere utslipp av plast til miljøet er viktig for å beskytte havmiljøet.
Mikroplast er persistent, svært mobil og vanskelig å fjerne når den først har havnet i naturen. Derfor er forebygging og reduksjon av utslipp særlig viktig.
Kilde: Europakommisjonen
Mikroplast og menneskers helse
Et spørsmål som får stadig mer oppmerksomhet, er hvordan mikroplast kan påvirke menneskers helse. Vi kan eksponeres for partiklene gjennom blant annet mat, drikkevann og luft. I enkelte studier er mikroplast også påvist i blod og lungevev hos mennesker. (Kilde: WHO)
Verdens helseorganisasjon (WHO) understreker at kunnskapsgrunnlaget fortsatt er begrenset. Selv om mikroplast er påvist i menneskekroppen, er det fortsatt usikkert hvilke helsekonsekvenser dette kan ha ved nivåene mennesker vanligvis eksponeres for. WHO etterlyser derfor mer forskning for å forstå mulige sammenhenger mellom eksponering og helse.
Hva kan du gjøre?
Selv om plastforurensning er en global utfordring, kan både enkeltpersoner og virksomheter bidra til å redusere utslipp og forsøpling.
- Følg lokale retningslinjer for kildesortering.
- Sørg for at avfall leveres og håndteres riktig, slik at det ikke havner i naturen.
- Unngå forsøpling, og delta gjerne i lokale ryddeaksjoner.
- Bruk og sorter produkter i samsvar med lokale avfallsordninger.
- Gjenbruk plastprodukter der det er mulig, og velg riktig type plast for bruksområdet og avfallssystemet.
Enkeltstående tiltak løser ikke utfordringen alene, men både forebygging, riktig avfallshåndtering og redusert forsøpling kan bidra til å begrense plastutslippene.
Komposterbare produkter er ikke en generell erstatning for all plast, men kan være hensiktsmessige i bestemte bruksområder der de inngår i et etablert system for innsamling og behandling av organisk avfall. For matavfall finnes det komposterbare poser som er utviklet for slike innsamlingssystemer. Det er viktig å følge lokale retningslinjer og kun bruke komposterbare poser der de er godkjent av den lokale avfallsaktøren.
Les mer om våre komposterbare matavfallsposer, EN 13432 og Biobags sertifiseringer. For organisk avfall finnes det løsninger som er utviklet for bruk i etablerte innsamlingssystemer for matavfall.
