Med den farten vi utnytter, forurenser og tapper jorden for næring i dag – uten å gi noe tilbake – ser det ikke særlig lovende ut for jordhelsen på denne planeten.
Omsorg og beskyttelse av luft, vann og havmiljøer har stått i sentrum av den globale klimadebatten i flere tiår. Ifølge Plastic Change anslås innholdet av mikro- og nanoplast i jordbruksjord nå å være 4–23 ganger høyere enn i havet. Det er oppsiktsvekkende, med tanke på hvor mye oppmerksomhet plast i havet får – og hvor lite fokus som rettes mot plast i jorden og jordhelse generelt. All plastforurensning er selvfølgelig negativ, uansett hvor den havner, og derfor er det på tide å gi jordhelse en høyere prioritet.
Jorden spiller en helt avgjørende rolle i sirkulariteten i hele bioøkonomien og er et fundament for vår eksistens – og for alle næringskjeder og jordens biodiversitet. Jordens helsetilstand forverres raskt, og derfor fortjener den en plass i rampelyset. Gjerne med et par ekstra lyskastere.
Kort fortalt: uten sunn og fungerende jord vil vi ikke ha jordbruksarealer som kan produsere avlingene, fruktene og grønnsakene vi er avhengige av. Og med den farten vi forurenser og utarmer jorden, uten å gi noe tilbake, kan vi ikke vente 1 000 år på et bittelite lag på 2–3 centimeter ny jord.
Det finnes to hovedproblemer med den forverrede jordhelsen:
- Vi kan ende opp uten jord i det hele tatt.
- Det kan ta opptil 1 000 år å danne et 2–3 centimeter tykt jordlag.
Ifølge FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) kan hele det øverste jordlaget være borte om 60 år dersom dagens tempo av jordforringelse fortsetter. Og med omtrent en tredjedel av verdens jord allerede degradert, må vi handle raskt. Hvert år går rundt én milliard tonn jord tapt på grunn av erosjon, og jorden rammes nå av mangel på organisk materiale, forurensning, tap av biologisk mangfold, saltdannelse, overutnyttelse og utslipp av forurensninger.
Sunn jord vil derimot styrke vår motstandskraft mot klimaendringer, og derfor må vi fokusere på hvordan vi kan GI tilbake til bioøkonomien – ikke bare TA – for å oppnå bedre jordhelse.
En stor del av løsningen er faktisk innen rekkevidde. Bokstavelig talt. Hvert år kaster du og jeg (og resten av menneskeheten) rundt 1,3 milliarder tonn mat – rester, avskjær, fruktskall, grønnsaksrester osv. Dette tilsvarer omtrent en tredjedel av all mat som produseres for menneskelig konsum. En enorm, men uunngåelig mengde som vi kaller avfall, MEN … for jorden og jordbruket vårt er det mer verdifullt enn gull!
Å ta vare på denne verdifulle ressursen som ligger i det organiske «avfallet» er en enorm og kontinuerlig mulighet som vi kan gi tilbake til bioøkonomien. Hvis vi sorterer, samler inn og komposterer dette avfallet og fører det tilbake til jordene, vil de verdifulle næringsstoffene og mikroorganismene gjøre jorden mye sunnere og mer motstandsdyktig mot for eksempel tørke og kraftig nedbør.
Det viktigste av alt er at det bidrar til å holde jorden fruktbar for matproduksjon i en sunn og verdifull sirkulær økonomi. Å tilbakeføre alt dette organiske materialet til jorden har en stor og positiv effekt på den generelle jordkvaliteten – og dermed er innsamling og kompostering av disse enorme mengdene en bærekraftig, god og meningsfull måte å forbedre jorden vår på.
Og gjøre det på en måte som ikke forurenser avfallet med mikroplast på veien fra kjøkken til jordbruksareal. Når man bruker en vanlig plastpose til matavfall, er det uunngåelig at mikroplastpartikler blander seg med det organiske avfallet og dermed ender opp i jorden når komposten spres. Og siden konvensjonell plast ikke forsvinner, vil plastforurensningen i jordbruksjorden øke for hvert nytt lag kompost som legges ut.
Men ved å bytte til en sertifisert, fullstendig komposterbar pose elimineres risikoen for denne forurensningen helt. En fullt komposterbar avfallspose ser lik ut og har de samme funksjonene som en vanlig plastpose. Forskjellen er at denne posen blir en del av avfallet den bærer og ikke etterlater vedvarende mikroplastrester i komposten eller biopulpen. Og selv om små biter av den komposterbare posen skulle havne i jorden, er de ikke skadelige og vil til slutt brytes ned.
Som om det ikke var nok, har denne typen biopose vist seg å ha en skjult superkraft – i tillegg til den åpenbare fordelen at den ikke skaper mikroplast. Studier i flere EU-land viser at når sortert matavfall samles inn i bioposer i stedet for i vanlige plastposer, øker både mengden og kvaliteten på det innsamlede matavfallet betydelig. Hvaaa!?
Det er en avledet effekt – den virkelige styrken til posen er at den faktisk endrer folks atferd til det bedre. Det fører til mye høyere kompostkvalitet, som til syvende og sist forbedrer jorden vår.
Så – bytt pose, og gi noe tilbake til bioøkonomien …
